Her finner du bakgrunnsinformasjon om prosjektet Sunn Start.

Under ligger rapporten om utviklingen av Sunn Start i mottak

Sunn start mat og helse 2017-2020

Bakgrunn

Oslo er en av byene i Norge med høyest andel innvandrere (33 %). Forskning viser at nyankomne innvandrere kan oppleve kostholdsutfordringer i forbindelse med overgangen til et nytt land. De kan også oppleve økt forekomst av livsstilssykdommer som diabetes over tid. Flyktninger, asylsøkere og innvandrere med lave norskferdigheter er særlig sårbare grupper. Omstendigheter rundt migrasjonsprosessen, lave norskferdigheter og variert grad av utdannelse fra hjemlandet kan gjøre overgangen til et nytt land utfordrende. Et stort fokus bør derfor rettes mot integreringsarbeidet, gjennom å øke innvandreres helse- og språkkompetanse og gi de som arbeider med innvandrere noen gode redskaper i møte med gruppen. Det kultur- og språktilpassede kostholdsmateriellet for innvandrere «Sunn Start mat og helse» er evaluert med gode resultater. Det ble derfor valgt som et verktøy å bruke i det nye prosjektet ‘Sunn start mat og helse 2017-2020’. Materiellet skulle brukes ved matlagingskurs og andre kostholdsrelaterte tiltak i prosjektet.

Målgruppe

Primærmålgruppen i prosjektet er personer med innvandrer- og flyktningbakgrunn som er brukere av innvandrerorganisasjoner, frisklivssentraler og beboere på mottak. Sekundærmålgruppen er i hovedsak de som arbeider med primærmålgruppen. Målsetting: Å bidra til å gjøre overgangen til et nytt land lettere gjennom å bygge kompetanse om kosthold hos primærmålgruppen. Implisitt innebærer dette å samtidig bygge kompetanse om kultursensitivitet, veilede sekundærmålgruppen i bruk av Sunn start-materiellet og videreutvikle verktøy for sekundærmålgruppen. På den måten ønsker prosjektet å bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller.

Oppsummering

Våre erfaringer har avdekket et behov for praktisk-teoretiske kurs om mat og helse.Alle som har deltatt har gitt positive tilbakemeldinger og pekt på viktig læringsutbytte.Et fokus på food literacy og kultursensitivitet i slike kurs kan føre til endrede levevaner. Tiltakene kan derfor ha bidratt til å gjøre overgangen til det norske samfunnet lettere.På sikt kan kunnskapen de har opparbeidet seg også bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller. Verktøy og materiell skal gjøres tilgjengelig for andre som ønsker å igangsette mat og helsetiltak for målgruppene.

Sluttrapport/artikler (pdf)

20211013 Sluttrapport FERDIG.pdf

 

 

Sunn start psykisk helse for ungdom

Snart...

 

 

Sunn start i mottak

Bakgrunn

Å være på flukt er en krevende prosess. Tryggheten blir borte, familiebånd og sosiale nettverket blir fragmentert, og man lever med en usikkerhet for framtiden. Flyktninger og asylsøkere er i en spesielt sårbare gruppe (Valenta og Berg, 2012). Flere faktorer bidrar til at helsetilstanden til flyktninger blir påvirket. Lang ventetid i mottaksland, hvor man bor under midlertidige forhold og opplever en usikkerhet om hvorvidt man får bli, er ytterligere risikofaktorer for utvikling av helseproblemer, selv om migrasjon for mange gir muligheten til et bedre liv (Helsedirektoratet, 2009). Flere studier viser at migrasjonsprosessen kan føre til omlegging til usunne kostvaner, som igjen medfører en økt risiko for overvekt og andre relaterte sykdommer (Gilbert & Khokhar, 2008; Kumar, 2008).

Den første tiden i ett nytt land kan være en forvirrende og vanskelig fase (Hadley, Patil, & Nahayo, 2010; Terragni, Garnweidner, Pettersen, & Mosdøl, 2014). For innvandrere og deres familier betyr det å være ny i et land en omlegging i matvaner som kan føre til umiddelbare virkninger på helse og trivsel (Burns, 2004: Koc & Welsh, 2001). For asylsøkere på asylmottak kan endringene skje raskt, og de kan ha begrenset kontroll over alle faktorene som spiller inn på deres matvalg (Linder, 2010; Lidén, et. al. 2013). Flyktninger og asylsøkere er ofte matusikre på grunn av økonomiske og sosiale faktorer, mangel på kjennskap til nye matvarer og matlagingsmetoder i tillegg til konsekvensen av lav inntekt (Koc & Welsh, 2001; O’Reilly, O’Shea, Bhusumane , 2012). Flere studier peker på at mange ikke har et tilstrekkelig matinntak for å dekke sine grunnleggende ernæringsmessige behov og matsikkerhet i enkeltes husholdninger kan være i fare (Liden et. al. 2013, Brekke, Vevstad & Sveaass 2010). Årsakene er mangel på penger og kunnskap om ny mat, vanskeligheter rundt å handle inn i et nytt miljø, språkbarrierer og utfordringer rundt religiøse matregler (Koc & Welsh, 2001; Hadley, Zodhiates & Sellen, 2007, Terragni et. al, 2014).

Maten er ikke bære næring. Maten er også en viktig del av egen identitet og tilhørighet (Capland, 2013). Flyktninger og asylsøkere går gjennom et dramatiske kulturelle endringer. For asylsøkere som er langt fra sine hjemland, og ofte separert fra sine familier og venner, kan viktigheten av matens symbolikk øke og representere et aspekt i livene deres som de har kontroll over (Gasparetti, 2009; Harbottle, 2000). Kjent mat kan også ha en positiv effekt på de psykologiske utfordringene som mange asylsøkere sliter med (Madden, 2003). Mat kan også ses som en mulighet for å bli kjent med språklige, kulturelle og sosiale aspekter i det nye landet og for å mestre hverdagen (Gunnell et al. 2015; Mellin-Olsen and Wandel. 2005).

Flere studier har vist at det er viktig å kunne formilde informasjon om mat og helse så tidlig som mulig (Renzhao, 200; Gunnel, 2015; Mannon, 2014) for å gjøre overgangen til et nytt matmiljø enklere, redusere risikoen for matutsikkerhet og muligens forebygge utvikling av ernæringsrelaterte sykdommer.

Overordnet mål

Å fokusere på mat, helse og informasjon gjennom praktiske og teoretiske aktiviteter i en bærekraftig kontekst og på den måten gjøre overgangen til det norske samfunnet lettere for familier på mottak, samt muligens redusere risikoen for matutsikkerhet og gjør det enklere å ta sunnere matvalg i hverdagen. 

 Prosjektrapport Sunn Start i mottak 2016.pdf